Tanker

Do more of what makes you happy

Untitled

Jeg har tenkt litt i det siste. Jeg har det så innmari bra for tiden, men likevel føler jeg at det er noe som mangler. Jeg er ikke kreativ lenger. Jeg glemmer å sette av tid til noe av det som alltid har vært min største glede og interesse; å være kreativ. Jeg har ikke skrevet noe skikkelig utenfor skolen på over et år. Kameraet ligger nedstøvet i et hjørne og bildemappene mine fra det siste året er så og si tomme. Hvorfor? Jeg har glemt det. Jeg har glemt hvor mye glede det gir meg å skape og bruke fantasien. 

Ok, nå har jeg allerede glemt hvorfor jeg deler dette med dere. Poenget er nok at jeg ønsker å (prøve) bruke bloggen igjen, for å pushe meg selv mer til å være kreativ på fritiden. Det er jo dette jeg elsker, så hvorfor la være?

Natt

Stars

Det er om natta hjerna begynner å jobbe. Det er da all kreativiteten jeg trodde var borte kommer krypende tilbake. Det er da jeg setter meg på gulvet og klipper i gamle magasiner eller nesten ubrukte plagg jeg finner bakerst i de rotete kommodeskuffene. Det er da jeg plutselig får lyst til å gjøre alt som jeg ellers ikke har så veldig lyst til å gjøre. Som å rydde rommet. Eller gjøre lekser. Eller kanskje til og med sortere alle filmene i kjellerstua i alfabetisk rekkefølge.

Det er om natta jeg kan oppdage at jeg sitter for meg selv og ler fordi alt som tidligere var et frustrerende virrvar av et mysterium plutselig gir fullstendig mening og ikke en eneste brikke i pusslespillet mangler. Eller jeg kan gråte fordi alt jeg trodde jeg visste og forstod har plutselig blitt et totalt kaos og en endeløs knute som når øreproppene vikler seg inn i hverandre bare du lar dem ligge urørt i jakkelomma i noen få minutter.

Det er om natta, når alt er mørkt og stille, jeg kan finne på å åpne rullgardinene og bare stirre ut i mørket. Er det en fin natt, skinner det bleke lyset fra månen inn gjennom vinduet og stjernene blinker som diamanter og jeg ser opp og tar meg selv i å tenke på deg. Og er den ekstra fin den natta, kan det til og med hende at jeg tørr å håpe på at du ser opp og oppdager at du faktisk tenker på meg også.

I know today is Monday...

Dette bildet har jeg postet før, men helt ærlig så syntes jeg det fortjente en repost. For vi skal ikke ta sorgene på forskudd selv om det er mandag, skal vi vel? Utenfor vinduet mitt viser gradestokken over 20 grader og i dag tidlig gikk jeg blid og fornøyd ut av døra til tannlegen uten hull i tenna. Senere i kveld har vi sesongens første håndballtrening, noe jeg har gledet meg til lenge! Med andre ord har jeg hatt en veldig fin mandag. Denne uka velger jeg å ikke se på mandag som noe grått og trist, men heller en ny begynnelse og et ønske om å gjøre de neste seks dagene så brae som mulig! 

Lucky me

Untitled

Akkurat nå kjennes det ut som luften har gått ut av meg. Dritt. Dagen har vært alt for lang og jeg er helt utkjørt. I morgen har jeg fire-timers-prøve/mattetentamen og gjett hva som ligger uåpnet rett ved siden av meg; matteboka. Jess. I tillegg har jeg greid å få en strekk på baksiden av låret og forsiktige lille meg som aldri har hatt en strekk før aner jo ikke om det er ok å ta coopertesten i morgen eller om jeg burde la være (kom gjerne med tips, det gjør vondt å gå). Ja, for den har vi en mistanke om at vi må ta rett etter mattetentamen. Heldige meg. Om noen vil bytte liv med meg til torsdag tar jeg gjerne imot tilbudet. Så lenge du har fri, da.

I am thankful for...



Hvor ofte er det du setter deg ned og tenker over alt du er takknemlig for? Jeg vet selv at jeg ikke alltid tenker over hvor heldig jeg er. Jeg har et hus å bo i, jeg får gå på skole, har mer enn nok av klær og mat og i tillegg en haug av overfladiske ting jeg egentlig ikke har bruk for. Jeg er frisk, har mange gode venner, en fantastisk familie og har egentlig ikke opplevd så mye fælt i livet. Jeg våkner opp trygg hver morgen og har ikke så mye å være redd for. 

Likevel klager jeg ofte over småting. Jeg finner ikke noe å ha på meg om morgenen fordi jeg har for mye å velge i, andre eier ikke mer enn en bukse og en genser. Jeg blir sliten i beina, andre har ikke bein å gå på. Jeg blir lei av skolen, andre har ikke mulighet til å gå på skole og få seg en utdanning. Jeg synes foreldrene mine kan være plagsomme og masete, andre har ikke foreldre. Jeg blir skuffet når jeg oppdager at jeg må spise tørre brødskiver til frokost, andre får ikke frokost i det hele tatt. 

Jeg har faktisk så og si alt jeg kan ønske meg og enda mer enn det. Jeg er faktisk utrolig heldig! Og når jeg tenker på det, er jeg veldig takknemlig for alt jeg har også. Hva er du takknemlig for?

Om å drømme

"En drøm er en rekke av bilder, tanker, lyder, eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover." Jeg drømmer så mye for tiden. Og da mener jeg ikke sånne drømmer du ønsker å oppnå. Jeg drømmer så sinnsykt mye om natta. Ikke bare om natta heller. Bare jeg sovner på bussen skvetter jeg plutselig og hopper nermest ut av setet av en eller annen drøm jeg har. 

"Drømmene synes å bli dannet i et lite, avgrenset område dypt inne i den bakre delen av hjernen." Jeg har en gang lest at alle drømmer minst tre ganger i løpet av en nattesøvn. Da er det jo helt normalt da, eller? Da har jeg jo alltid drømt mye om natta? Forskjellen er bare at nå husker jeg drømmene mine skikkelig godt. De er så levende. Så ekte. Jeg våkner ofte og virkelig tror at det jeg har drømt har hendt i virkeligheten. Det er så rart. Alle drømmene handler om personer jeg kjenner og ting som kunne skjedd på ekte.

For noen dager siden hadde jeg mareritt. Mareritt. Det har jeg ikke hatt på flere år. I alle fall ikke som jeg kan huske. Jeg drømte at to kompiser døde i en ulykke. Hvor fælt er ikke det? Da jeg våknet var jeg på gråten og måtte faktisk logge meg på facebook for å sjekke om det var sant eller ikke. Det var så ekkelt!

Jeg synes det er litt rart at vi drømmer, jeg. At tankene våre vandrer fritt mens kroppen ligger stille. Vi er bevisst, men samtidig er vi ikke det. Det er litt skummelt også. Hva om drømmene betyr ting? At de egentlig styrer noe vi ikke kan styre i våken tilstand? At de symboliserer ting vi ikke helt kan forstå? Noen ganger er det jo fint å drømme også, da. Det er fint å våkne fra et mareritt og finne ut at det ikke var virkelighet likevel, og det er fint å kunne skape fine historier i søvne. Kan ikke dere fortelle om en drøm dere har hatt da? Fin, rar, skummel, det spiller ingen rolle. 

Tørke

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har trykt på "Nytt Innlegg"- knappen siden sist. Aner ikke hvor mange ganger jeg har satt meg ned og prøvd å skrive, prøvd å formulere meg, men ikke endt opp med noe annet enn den samme hvite siden som var der da jeg startet. Jeg vil så gjerne ha noe å vise frem, noe å "mate" dere med. Ord, bilder. Jeg finner dem ikke. Jeg tror jeg er inne i en periode der jeg rett og slett ikke blir fornøyd. Der ingenting av det jeg gjør er bra nok for meg selv. Bildene jeg tar blir bare helt ok. Ordene jeg skriver henger ikke sammen, gir ikke skikkelig mening.
Ikke "wow".
Ikke engang "bra". 



Det er vel dette de kaller en tørkeperiode. Inspirasjonen, motivasjonen, energien. Akkurat nå har jeg ikke noe av det. Jeg er sliten, trenger en pause fra hverdagen. Fire dager til, det skal jeg greie. I mellomtiden skal jeg prøve så godt jeg kan å holde ting i gang her inne. Hvem vet, er jeg heldig kanskje det jeg trenger for å få tilbake motivasjonen ikke er så langt unna likevel. 

Hvordan har dere det?

Det blir bedre


Lillian, Martine, Lisa-Beth og meg. (Trykk på navnene for å komme til bloggene deres). Bildene er tatt av Adrian Molskred Strand. 

Noe av det beste med å begynne på en skole der du kjenner maks fem stykker fra før, er at du blir "tvunget" til å bli kjent med nye mennesker. Jeg vet at mange av dere som skal begynne på videregående til høsten er usikre på hva dere skal søke, det var jeg selv. Jeg hadde kjempelyst til å gå media, men da måtte jeg gå på en skole en time unna hjembygda der alle de beste vennene mine skulle gå. Tenk om jeg mistet kontakten med dem? Tenk om de ikke lenger hadde tid til meg? Tanken på det var kjempeskummel. Likevel valgte jeg å gå etter den utdanningen jeg ønsket og jeg kunne ikke gjort et bedre valg. 

Jeg har blitt kjent med mange nye herlige mennesker, blant annet de tre supersøte jentene over! Jeg trives utrolig godt på skolen, og det er mye på grunn av menneskene jeg har rundt meg. Jeg bor fremdeles hjemme, så selv om jeg går på en annen skole ser jeg bestevenninnene mine nesten hver dag og vi er like gode venner som vi var før videregående. Så til dere som er usikre vil jeg bare anbefale å velge etter hvilken studieretning dere vil gå. Det ser kanskje mørkt ut og er litt skummelt i starten, men jeg kan love dere at ting blir bedre etterhvert! 

Skal noen av dere begynne på videregående til høsten? Har dere i såfall bestemt dere for hva dere skal gå?

Reiselyst



Tenk om vi kunne pakket hver vår koffert, booket billetter til neste fly og bare dratt. Hvor vi tok turen hadde ikke spilt så stor rolle, så lenge det var langt herfra. Vi kunne dratt til et vakkert sted der ingen av oss før hadde vært. Hvor lenge vi ble borte hadde vært ubetydelig. Ingen bekymringer. Ingen problemer. Ikke noe mas. Bare nye opplevelser, nye steder, sol i ansiktet og oss to. 

Monday

Håper dere får en fin dag og smiler, selv om det er mandag! 

Jar of happy moments


"Start 2013 off with an empty jar and fill it with notes about good things that happen. On new years eve, empty it and see what awesome stuff happened that year."

Mine nyttårsforsetter

Godt nyttår! Jeg feiret det nye året sammen med gode venner og det var kjempekoselig. Så koselig at da vi gikk ut for å se på fyrverkeriet var det ingen som brydde seg noe særlig om at det regnet og at sveisen ble ødelagt. Nå er det nye året her og de fleste av oss sitter her med store forhåpninger, forventninger og mål. Nyttårsforsettene er kanskje skrevet for lenge siden?

Er det noe jeg har funnet ut, så er det at du ikke kan forandre deg selv over natta. Du kan ikke gå til sengs om kvelden som en person og våkne opp neste morgen som en helt annen. Sunnere, sprekere, lykkeligere, tøffere, sterkere eller hva enn det måtte være, alt kommer ikke automatisk bare fordi kalenderen viser et nytt årstall. Ting vil ikke automatisk bli bedre fra 1. januar i et nytt år. Å nå målet ditt vil som regel ta litt tid. Kanskje tar det også enda lenger tid enn du hadde forventet. 



Jeg vet med meg selv at om jeg hadde skrevet nyttårsforsetter om å slutte å spise godteri, trene hver dag eller lignende ville jeg uansett endt opp med å gi meg etter første uka. Derfor har jeg bare bestemt meg for ett enkelt nyttårsforsett i år: Å gjøre det beste ut av dette året. Smile litt ekstra, være litt ekstra positiv, ta de sjansene jeg får, gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Det nye året kommer til å gi både oppturer og nedturer, men det gjelder bare å bite i det sure eplet og gjøre det beste ut av de situasjonene man kommer i. 

Har du noen nyttårsforsetter?

Evig sirkel



Jeg er så innmari lei. Lei av rutiner og dager som er helt like. Spise, skole, spise, trene, sove. En evig sirkel. Jeg trenger forandring og variasjon. Kan ikke det skje noe nytt og spennede i livet mitt snart? Bare noe som gir meg litt mer glød og vilje til å stå opp til mørket som møter meg om morgenen?

Starten på en ny dag



05:30:
Hun hører lyden i underbevisstheten. Svak gitarklimpring. Ikke behagelig, men ikke ubehagelig heller. Hun vet hva det betyr. Hun må opp. Sola skinner ikke, det er mørkt og kaldt. Utenfor trommer regnet på vindusruta og himmelen er grå. Det er høst. Hun tviholder på de siste minuttene hun kan ligge der før hun må tre ut i det kjølige soverommet. Før hun må komme seg opp og starte dagen. Gitarklimpring igjen. Hun sukker. Slår på lyset og drar dyna motvillig til side. I det hun setter seg opp treffer de bare føttene det kalde gulvet og hun får frysninger oppover ryggen. starter dagen. 

Stillhet

Mennesker bråker for mye. De lager for mye lyd. Snakker for høyt. De roper etter hverandre. Roper til hverandre. Gir ikke hverandre fred. Alltid er det noe som er galt, alltid noe som ikke er bra nok. Jeg blir så innmari sliten. Slutt å hakke på alt jeg gjør. Slutt å hakke på alt alle andre gjør. Jeg trenger stillhet. Jeg trenger fred og ro og tid for meg selv. Vær så snill kjære mennesker, gi hverandre litt stillhet. 

Yellow

Look at the stars
Look how they shine for you
And everything you do 
Yeah they were all yellow

I came along
I wrote a song for you
And all the things you do
And it was called Yellow



So then I took my trun
Oh what a thing to have done
And it was all yellow

Your skin
Oh yeah your skin and bones
Turn into something beautiful
You know you know I love you so
You know I love you so



I swam across
I jumped across for you
Oh what a thing to do
Cause you were all yellow

I drew a line
I drew a line for you
Oh what a thing to do
And it was all yellow

Your skin
Oh yeah your skin and bones
Turn into something beautiful
And you know
For you I'd bleed myself dry
For you I'd bleed myself dry

It's true
Look how they shine for you 
Look how they shine for you 
Look how they shine for
Look how they shine for you 
Look how they shine for you 
Look how they shine

Look at the stars
Look how they shine for you
And all the things that you do... 

drypp. drypp. drypp.

Det skal bli så fint, sa de. Jeg gleder meg. Det blir fantastisk. Jeg elsker det. Løy de? Hvordan kan noen glede seg så mye til dette? Jeg liker det ikke. Det er ikke fantastisk. Det skal være lyst og kjølig. Vi skal puste skyer av frostrøyk mens sola varmer nakken bare såvidt. Hvor enn jeg snur meg ser jeg mørke skyer. Gråe og truende, ikke lyse og fine. Vi skal gå i tykke strømper og surre skjerf rundt halsen og smile. Jeg subber rundt med klissvått hår, regnjakke og støvler som er to størrelser for store. Jeg fryser. Det var jo ikke slik det skulle bli? Det skal bli så fint, så. Høsten er jo så fin! Regn, du ødelegger denne såkalte fine høsten. Kan ikke du bare dra til noen som trenger deg?

Værsyk?

Ord



Jeg savner å skrive. Men jeg greier det ikke. Uansett hvor hardt jeg prøver, klamrer ordene seg fast. De vil ikke ut. De krøller seg sammen og gjør det umulig å formulere setninger. Kanskje vil jeg ikke slippe dem ut heller. Kanskje finner jeg ikke de ordene som skal til. De riktige ordene. Jeg skriver. Visker bort. Skriver på nytt. Det nytter ikke. Ikke akkurat nå. 

Hjerte

"Hvis én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."

Butterflies

Jeg får sommerfugler i magen av tivoli. Den søte lukten av sukkerspinn blandet med sol i ansiktet og vind i håret. Adrenalinet som bruser gjennom årene når karusellene tar deg høyere og høyere opp mot himmelen og snurrer fortere og fortere. Lyden av latter og gledeshyl. Følelsen av å fly. Å være fri.

Jeg får sommerfugler i magen av tanken på sommer. Å reise. Å oppleve nye steder og bli kjent med nye mennesker. Kjenne sola varme kroppen. Spise is og gå i lette klær langs strandkanten mens vannet kjøler ned solbrune legger. Le og smile og bare være. Føle.



Jeg får sommerfugler i magen av deg. Kanskje har du skjønt det, kanskje ikke. Det korte sekundet dine blå øyne møter mine brune, og jeg vet at du vet at jeg er der. Smilet ditt som gleder meg mer enn du kan tenke deg. Det tomme blikket festet på ingenting som gir meg så lite, men likevel så mye. 

Hva gir deg sommerfugler i magen?

Never ever second guess



...

Dette er uvirkelig og urettferdig. Det kan ikke være sant. Jeg vil ikke tro på det. At du som betyr så mye for så mange har blitt revet bort fra oss, det orker jeg ikke tanken på. Du har hjulpet oss så mye. Du har støttet oss. Vi har kanskje ikke alltid vært så greie mot deg, men likevel ville du alltid vårt beste. Det fantes ikke noe vondt i deg. 

Vi har fellt tårer for deg. Vi har tent lys og delt sorgen. Dette var langt i fra den avslutningen på ungdomsskolen vi ønsket, og det er så vanskelig at det ikke er noe som helst vi kunne gjort for å unngå at dette skulle skje. Det skjedde så brått. Ingen kunne gjort noe. Øynene våre er blanke. Hodene er tomme. Vi vet ikke hvor vi skal gjøre av oss. Vi trenger deg. Det er nå vi trenger deg som mest. 



Verdens beste lærer og person har gått bort. Han var ikke bare en lærer, men også en venn. Han passet alltid på oss og presset oss til å gjøre vårt beste. Da vi møtte hverandre for første gang for tre år siden, var det ingen i den nye klassa som trodde vi kom til å stå hverandre så nært. Nå står vi nærmere enn noen gang, og det kan han få mye av æren for. Vi er så utrolig takknemlige for alt du har gjort for oss!

Du vil aldri bli glemt! Hvil i fred. 

Eyes closed



Autopilot







Jeg føler jeg går på autopilot. Jeg står opp, spiser, går på skolen, gjør lekser, spiser, trener, dusjer, blogger og sover. Det er det samme nesten hver dag. Ting skjer helt automatisk, og jeg slipper egentlig å tenke. Samtidig tenker jeg utrolig mye. Stresser med skolen selv om det helt sikkert egentlig ikke er nødvendig.

Jeg vil så gjerne ha tid til andre ting! Jeg vil fotografere, lese bøker, se filmer og le sammen med vennene mine. Jeg tenkte at det skulle bli littegranne deilig at håndballsesongen var ferdig etter de to siste kampene i helgen, men så kom jeg på at etter påskeferien, så har jeg faktisk planer hver eneste helg frem til juni. Ikke det at jeg ikke liker det og gleder meg til UKM, håndballcup, vårball, konfirmasjoner og bryllup, men jeg skulle gjerne hatt litt tid til å puste. 

I wonder



Heart

The Pretty Reckless - Heart 

Never wanted to feel
Never wanted you to steal my heart
Never wanted to know
Never wanted to show I'm weak 


Always wanted to be
Always wanted you to see my heart
Always wanted your love
Always wanted but never was



Jeg står på kanten av en klippe. Nedenfor står du. Du ser ikke opp. Du later som du ikke vet at jeg er der. Men det gjør du. Egentlig vet du godt at jeg er der, rett over hodet ditt. Jeg kjenner suget i magen. Jeg vil hoppe. Lande i armene dine. Men jeg er redd. Jeg er redd for at du ikke skal ta imot. Redd for at du skal snu ryggen til og gå. 

Be my Valentine?

Trykk på play før du leser videre.

 

Kina Grannis - Valentine

 


 

Fjortende februar. Kjærlighetens dag. Alle hjerters dag. Valentinsdagen. For meg har Valentinsdagen egentlig ikke blitt gjort noe veldig klissete ut av. Jeg fikk et brev fra kjæresten min i sjette klasse, men bortsett fra det har det aldri skjedd noe uventet den dagen. Jeg har aldri gjort noe stort ut av å gi ting eller brev til de jeg har vært forelsket i heller, men det har kanskje med å gjøre at jeg er ei pingle. Jeg beundrer virkelig dere andre som er avstandsforelsket og virkelig tørr å vise det denne dagen.
Selv om jeg ikke har feiret Valentinsdagen på den måten du ser i film, har fjortende februar alltid betydd gaver, klemmer og kjærlighet for meg. Jeg har bursdag på Valentinsdagen, jeg. Akkurat det er ganske koselig da. I år har jeg og Sunniva lekt litt med tanken på å skrive Valentinskort til oss selv, men kanskje jeg heller skal skrive søte beskjeder på hjerte-post-it-lappene mine til alle jeg er glad i? Det handler vel ikke bare om forelskelse?



Uansett hva du har gjort tidligere år og hva du gjør i år, håper jeg du får en fin Valentinsdag. Enten du er sammen med kjæresten, venninnegjengen, familien eller noen andre. Jeg beundrer som sagt dere som tørr å vise den spesielle personen hva dere egentlig føler. Kunne ønske jeg også turte. Hvem vet, kanskje jeg overrasker meg selv i år?

 

Hva er ditt forhold til Valentinsdagen? Har du noen planer for den i år?

 


Blikk

 

Når blikket ditt møter blikket mitt, hva tenker du på da? Føler du det jeg føler? Skjønner du at jeg tenker på deg?

 

 

Det å tenke



I går var jeg så heldig at jeg fikk sjansen til å sitte ute i boblebadet helt alene og bare se på månen som såvidt skinte gjennom skyene og tenke. Noen ganger tenker jeg så hardt og så lenge at jeg får vondt helt inn i hjerteroten. Det stikker hardt i brystkassa, lungene snører seg sammen og jeg får ikke puste. Jeg blir kvalt. Jeg tenker for mye på ting som ikke har noen løsning. Jeg kommer ingen vei. Blir sittende å gispe etter luft.